Når jeg forteller folk at jeg er en jeger-sanker, må jeg ofte tåle kritikk av ganske mange forskjellige slag. Noen snakker selvfølgelig om det moralske aspektet. At det er galskap å frivillig drepe et dyr. Andre snakker om at vi er rabiate galninger som ikke ønsker noe annet enn å utrydde hver eneste ulv som går på denne jorden. Andre peker på en slags machokultur som ikke er innbydende for andre enn mannlige menn. Noen tar også opp saken og velger å kritisere jegeren med den begrunnelse at de er vegetarianere og at det er feil å spise dyr i det hele tatt. Jeg skulle benytte anledningen og snakke litt om fordelene med jakt for å ta opp disse vanlige spørsmålene som vanligvis dukker opp rundt min største interesse i dette livet.
Hvis vi starter med spørsmålet om at man som jeger frivillig velger å avlive dyr, kan jeg forstå at det er et brennpunkt for noen. Spesielt for vegetarianere og den slags mennesker har jeg full forståelse for at det kan være rart. Jeg tror jeg skriver litt om noe annet som interesserer meg veldig og det er hestesport. Sadeloimet.
Men jeg spiser kjøtt og skammer meg ikke over det. Derfor blir det i min bok bare mye mer naturlig å være den som tar frem maten jeg da skal spise. På den ene siden er det snakk om dyrehold. Dette er ville dyr som utvilsomt har levd et liv som er langt mye bedre enn dyrene du finner i kjøle- og frysedisken hos din lokale matbutikk. Dyrene jeg skyter og spiser medfører ingen utslipp. Verken i transport eller avl. De behandles ikke med antibiotika eller lignende kjemikalier. Det er rett og slett bedre mat på alle måter. Hadde vi rovdyr spist vilt i større grad, kunne vi redusert utslippene noe enormt. Spesielt hvis vi erstatter den med for eksempel oksefilet fra Brasil, som krever utrolige mengder vann og energi for å heve. Regnskog ryddes for å gi plass til dyrene og for ikke å snakke om å frakte kjøttet halvveis rundt i verden før man handler hos oss. Jeg har et par tips til deg som liker hestesport. Her finner du de fineste talviloimet jeg har sett.
Da må vi ikke glemme at alt kjøttet vi spiser er drept av noen. Jeg kan tenke at det er mer moralsk å gjøre sin egen endring, på en human måte som er lynrask. Vi tar lange kurs for å få lisens og legger størst vekt på å sette et skånsomt fellingsskudd.
